Q&A
Q: Hva går kunnskapsprosjektet om kylling ut på?
A: Dette er et formidlingsprosjekt for å øke kunnskapen om moderne kyllingproduksjon. Avstanden til matproduksjon øker i store deler av befolkningen. Vitenskapelig og oppdatert kunnskap er viktig for å kunne ha en nyansert debatt. Med et bedre grunnlag for en opplyst debatt, vil også den enkelte forbruker stå bedre rustet til å ta bevisste valg.
Vi ønsker å vise hvordan moderne norsk kyllingproduksjon foregår – med både sterke og svake sider. Derfor har vi etablert et nettsted med fagartikler, videoer og som i en periode vil vise «live» overføring fra et kyllinghus. Hensikten er å gi folk mulighet til å følge med på og selv vurdere produksjonen.
Q: Hvilke sterke sider har norsk kyllingproduksjon?
A:
- Nivået for dyrevelferd hos kylling i Norge er høyt, og dyrehelsa er svært god i et internasjonalt perspektiv. Det gir lite behov for vaksinering, tilnærmet ingen bruk av medisiner og lav dødelighet.
- Vi har som bransjestandard i Norge ulike former for beriking av miljøet – det vil si aktiviseringsmuligheter for fuglene. Det er det foreløpig ingen andre land som har innført.
- Norge har et av verdens strengeste dyrevelferdsregelverk som gir norske kyllinger mer plass, bedre helse og et rikere miljø enn regelverk i andre land.
- Dyrevelferdsprogram slaktekylling er obligatorisk for alle som har slaktekyllingproduksjon med dyretetthet over 25 kg/m2. Programmet inkluderer krav om daglig registrering av produksjonsdata og velferdsregistreringer på gården, veterinærbesøk med faste velferdsindikatorer, kompetanseheving hos bonde og veterinær, KSL-revisjoner og avvikshåndtering.
- Kyllingproduksjon er en effektiv og klimavennlig matproduksjon. I Norge har vi svært lave klimagassutslipp per kg produsert kyllingkjøtt sammenlignet med andre land nettopp fordi våre kyllinger er friske og utnytter fôret godt. Vi har ikke nye beregninger av utslipp fra norske fjørfe, men tall fra Sverige viser at utslippene ligger mellom 2 og 3 kg CO2-ekvivalenter per kg kjøtt. Norsk og svensk kyllingproduksjon har mange likhetstrekk. Det er grunn til å tro at tallene er representative også for norsk produksjon.
Q: Hva er problemområder i norsk kyllingproduksjon?
A:
- Det er utfordringer med beinhelse på slutten av innsettet i deler av produksjonen. Selv om beinhelsa er betydelig bedre enn den var, og ikke utgjør det problemet kritikere av kyllingproduksjon påstår, er dette fortsatt et forbedringsområde.
- Det er en utfordring å se enkeltindividet når det er så mange kyllinger. Kyllingbonden skal sørge for at alle kyllinger har god velferd.
- Plass eller tetthet, dvs. hvor mange kilo dyr det er per arealenhet, er viktig for kyllingens velferd. Tettheten er en viktig problemstilling på slutten av kyllingens liv når de har vokst seg store. Det norske regelverket stiller krav om lavere tetthet enn i resten av Europa og verden som driver intensiv kyllingproduksjon. Vi vet fra faglitteraturen at det kan gi en bedring i dyrevelferden å senke tettheten ytterligere. Maksimal lovlig dyretetthet i slaktekyllingproduksjonen i Norge er 36 kg/m2, mens EU sin maksgrense er 42 kg/m2.
- Per i dag er vi avhengig av en viss andel importerte fôrråvarer, men bransjen jobber systematisk for å redusere denne andelen.
A: Ja, de aller fleste norske husdyr har det godt. Forutsetningen er at produsenten driver i tråd med regelverket. Gjennom lover og forskrifter er det fastsatt hva som et minimum må være på plass for at dyrevelferden ivaretas. På enkelte områder går også bransjen lengre enn regelverket i egne krav til dyrevelferd.
En direkte sammenligning mellom dyrevelferdsparametere i Norge og andre land er vanskelig, da ingen andre land publiserer helse- og velferdsdata åpent slik vi gjør.
Q: Hvordan kan vi måle dyrevelferd?
A: Dyrevelferd kan observeres og måles på en faglig, standardisert og objektiv måte ved å bruke velferdsindikatorer; målinger i dyrets miljø eller på dyret selv, som sier noe om dyrets velferdsnivå. Eksempler på miljøbaserte målinger kan være kvalitet på luft, strø, fôr og vann, men også dyretetthet og bondens rutiner i fjøset. Dyrebaserte målinger kan være dødelighetstall, halthet, sår, men også positive og negative atferdsuttrykk som aggresjon, inaktivitet eller stereotypisk atferd. For å kunne si noe sikkert om dyrets og flokkens velferdsnivå, må vi bruke ulike metoder, både miljøbaserte og dyrebaserte.
Q: Er det bedre dyrevelferd med saktevoksende kyllinger?
A: Veksthastighet er en faktor som kan påvirke dyrenes helse. Studier har vist at kyllinger som vokser saktere har mindre beinlidelser, de er mer aktive og har lavere forekomst av hjertesvikt. Noen av disse studiene kombinerer effekten av veksthastighet, tetthet og miljøberikelser.
Lavere veksthastighet alene er ikke en garanti for god velferd. Andre viktige faktorer for god dyrevelferd er bondens kunnskap, daglige rutiner og oppfølging av flokken. Samtidig vil andre faktorer som kyllingens fysiske og sosiale miljø også påvirke dyras helse og velferd. I Norge har vi lavere tetthet i produksjonen enn i EU og andre deler av verden. I tillegg har vi innført miljøberikelser som bransjestandard.
Valg av hybrid er opp til den enkelte varemottaker. Kyllingnæringa innretter seg etter forbrukernes ønsker. Det er et mangfold av produkter som tilbys forbrukerne. Det finnes flere alternativ og segmenter i norske butikker i dag.
A: Ja – vi mener det er forsvarlig. Nivået i Norge når det gjelder dyrevelferd for kylling er høyt – uansett hybrid og produksjonsform. Logikken bak å ha en hurtigvoksende kylling er å utnytte fôr og andre innsatsfaktorer godt. Det er fortsatt viktig i bærekraftig matproduksjon.
Gjennom dyrevelferdsprogram slaktekylling får vi systematisk informasjon om dyras velferd samt identifisering av forbedringsområder, både på den enkelte gård og på nasjonalt nivå. Erfaringer fra dyrevelferdsprogrammet viser at kombinasjonen av forskning, dokumentasjon, veterinærbesøk er en god metode som bidrar til kontinuerlig forbedring av dyrevelferden i norsk slaktekyllingproduksjon.
Dødeligheten er lav for alle hybrider og i alle produksjonsformer, og alle gårder bruker miljøberikelser for å imøtekomme fuglenes atferds- og aktivitetsbehov.
Q: Er det høy dødelighet i norsk kyllingproduksjon?
A: En viss dødelighet i produksjonen er vanlig – særlig den første uka. I Norge er dødeligheten lav, og den har gått ned over tid. I 2020 var dødeligheten i Norge 2,46 prosent. Tilsvarende representative tall fra andre land finnes ikke, men en vitenskapelig publikasjon viser en dødelighet på 3,82 prosent i et utvalg kyllingflokker i EU. Transportdødeligheten i Norge i 2020 var 0,05 prosent. Tilsvarende tall for de utvalgte europeiske flokkene var 0,20 prosent.
Q: Hvorfor lever kyllingen bare 34 dager?
A: Disse kyllingene slaktes når de er 34 dager gamle, fordi de da har oppnådd riktig vekt og har den størrelsen på stykningsdeler som fileter og lår som forbrukere ønsker seg. Slaktealderen på kyllinger som brukes i matproduksjon i Norge varierer fra 29 dager til rundt 70 dager i økologisk drift, og avhenger av hybrid, tilvekst og ønsket slaktevekt.
Q: Brukes antibiotika i norsk kyllingproduksjon?
A: I 2021 ble det ikke brukt antibiotika i en eneste kyllingflokk i Norge. I tillegg har Norge som eneste land i verden faset ut narasin. Svært god dyrehelse, godt smittevern og gode hygienerutiner er forutsetninger for at dette var mulig.
Q: Hvorfor må kyllingene stå så tett i kyllinghuset?
A: Kyllingproduksjon handler om å produsere mat på en god, effektiv og trygg måte. Tetthet i slaktekyllingproduksjonen er viktig for bondens økonomi. Regelverket setter klare krav til hvor mange kyllinger det kan være per kvadratmeter. I et stort hus blir det totalt mange dyr. Maksimal lovlig dyretetthet i slaktekyllingproduksjonen i Norge er 36 kg/m2. Tilsvarende i EU er 42 kg/m2. Tettheten i konvensjonell norsk slaktekyllingproduksjon ligger mellom 30 og 36 kg/m2, avhengig av produksjonsform.
Q: Hvorfor må kyllingene være inne?
A: Grunnen til at kylling i hovedsak holdes innendørs i Norge er for å beskytte dem mot ulike former for smitte, lave temperaturer og rovdyr. Ville fugler og gnagere kan bringe med seg sykdom som kan overføres til de utegående kyllingene. Et eksempel på dette er fugleinfluensa, som er svært smittsom og dødelig for fjørfe. Kyllingen er et tropisk dyr. I store deler av året trives de ikke ute i det norske klimaet. I starten av et innsett er idealtemperaturen 34 grader. Dyras naturlige atferdsbehov kan i stor grad imøtekommes innendørs, gitt at miljøet er lagt til rette for dette. Bransjestandard i Norge er nå ulike former for beriking av miljøet – det vil si aktiviseringsmuligheter for fuglene.
Det finnes enkelte driftsformer som har dyra ute når forholdene tillater det. Også i disse produksjonsformene tas det hensyn til dyras alder i tillegg til vær og klimaforhold. Dette gjelder for eksempel i økologisk produksjon.
Q: Hvorfor ligger kyllingen med bena strukket ut?
A: Når fuglene ligger og hviler seg, er det ikke uvanlig at de strekker ut et bein.
Q: Hvorfor har kyllingen nakne flekker i fjørdrakten?
A: Kyllingene klekkes med gul dun som gradvis skiftes ut med fjær. Det tar mange uker for en full fjørdrakt å vokse ut. I den perioden kan kyllingen se litt naken ut enkelte steder.
Q: Det ser ut som kyllingen slåss – hvorfor gjør de det?
A: Kyllingene er unge dyr. Som alle andre dyr bruker de mye av tiden sin på å leke med andre. Lekeslåssing er viktig både for å trene muskler, sosiale ferdigheter og for å ha det gøy.
A: Bonden har satt inn ulike ting som de kan holde på med og som møter viktige atferdsbehov hos kyllingen – for eksempel utforsking, strøbading og variert aktivitet. De bruker også mye tid på å spise, drikke, leke, på fjørstell og på å gå rundt. Likevel kan vi se at en del kyllinger ikke gjør noen ting. Det er vanskelig å si sikkert om de kjeder seg eller bare hviler seg.
Q: Hvorfor er det mørkt i perioder?
A: Som alle unge dyr, trenger kyllingen mye søvn. Regelverket sier at alle kyllinger skal ha 2 x 4 timer mørketid, eller minst en periode med 6 timer mørke. I kyllinghuset vi overfører fra er det mørketid fra kl. 23 om kvelden til kl. 6 om morgenen. I andre hus kan mørketidsbehovet løses annerledes innenfor rammene av regelverket.
De første dagene i et innsett er lyset på for å sikre at kyllingene blir kjent i rommet og finner fram til mat og vann. Deretter økes mørketida gradvis til det følger den døgnrytmen den enkelte produsent synes fungerer i sitt hus.
Q: Hvorfor ligger de så tett sammen?
Kyllinger er flokkdyr. De føler seg trygge når de ligger tett sammen. Derfor foretrekker de gjerne å sove inntil hverandre, selv om det er ledig plass andre steder.
A: Fjørfe har mange måter å kommunisere med hverandre på – minst 22 ulike lyder. Ulike lyder kan bety ‘kontakt’, ‘alarm’, ‘trøst’ eller ‘gå vekk’. Den vanligste pipingen er en typisk kontaktlyd. Denne forandrer seg noe etter hvert som dyra blir eldre.
Q: Hvorfor ligger de og peser med åpent nebb?
A; Kyllinger kan ikke svette, så for å regulere temperaturen sin må de pese, omtrent på samme måte som en hund gjør.
Q: Hvorfor er strøet helt mørkt?
A: Denne bonden bruker torv som strø, og torv er mørk. Kyllingen er veldig glad i å utforske torva ved å hakke med nebbet og skrape med beina. I torva finner den små biter av bark og pinner som brukes til lek og utforsking. Torva er dessuten god til å regulere fuktighet og ph som gir kyllingen et godt strø å gå på.
Q: Hvorfor er det egne karmer med torv i huset, hva brukes de til?
A: Bonden har satt ut flere store karmer hvor han jevnlig fyller på med ny torv. Dette bruker kyllingen til å strøbade, som er en måte de renser fjørene sine på. Vi vet at kyllingen liker aller best å strøbade i fersk torv.
Q: Hvorfor blir det støvete i huset?
A: Strøet som kyllingene går på må være tørt for å unngå tråputeskader. Når kyllingene strøbader, flakser, løper og leker så virvles støv opp i luften. Bonden bruker ventilasjonssystemet aktivt for å lufte ut støvet, men det blir likevel litt støv
Q: Hvorfor bråker det så mye når fôret kommer?
A: Fôret ligger i store siloer utenfor kyllinghuset, og sendes jevnlig gjennom rør ut til hver fôrskål. Det er mange fôrskåler i huset, fordi alle kyllinger skal kunne spise samtidig. Fôret er harde pellets, som bråker når det sendes gjennom røret. Dette kan vi høre godt på filmen.
Q: Hvorfor er det ingen busker eller trær inne hos kyllingene?
A: Busker og trær hadde nok vært populært for dyra, men vi er redde for å dra inn virus og bakterier som kan gjøre kyllingene syke. Derfor bruker vi i stedet grovfôr som høy, halm og lucerne, for der har vi mer kontroll på hygienen.
